Hakastein kulturminnepark

Om

Hakastein Kulturminnepark på Faret i Skien huser et av Norges mest oppsiktsvekkende funnsteder. Parken bevarer restene etter Norges eldste kjente kirke, datert til 1010 e. Kr., samt landets eldste kristne gravplasser fra 800-tallet.

Parken er et resultat av arkeologiske utgravninger på begynnelsen av 2000-tallet. Funnene viser at Faret har vært et sentralt sted i Telemark helt tilbake til romertiden. Kulturminneparken er et initiativ fra Historisk Forum Skien og Kjell-Henrik Semb, og er universelt utformet og en integrert del av turstien Hjellevannet rundt.

Utforming og Lokale Materialer

Kulturminneparken er bygget med "kortreist" stein:

• Skiferen er hentet fra Resjemheia.
• Steinen i skiltstativene er brynestein fra Eidsborg.

De Eldste Kirkestedene

De arkeologiske funnene avdekket fundamentet til to stolpebygde kirker som har etterfulgt hverandre i tid. Stolpekirker er den eldste formen for kirkebygg vi kjenner til i Norge.

• Den eldste kirken (ca. 1000-tallet): C14-dateringer indikerer at denne kirken trolig ble reist i første halvdel av 1000-tallet, og er et av de eldste sikkert daterte kirkebyggene i Norge. Den var sannsynligvis en privatkirke bygget av en velstående familie.
• Den yngre kirken (1100-tallet): En ny og større kirke ble reist på samme sted på 1100-tallet.
• Hakasteins kirke: Steiner funnet øst for koret kan indikere en tredje kirke, muligens den som er nevnt i et middelalderdiplom fra 1354, knyttet til Gimsøy kloster.

Kristen Gravskikk i Vikingtid

Rundt stolpekirkene ble det funnet en kristen gravplass.

• Gravfunn: Gravene var øst-vest orienterte og avgrenset av en 32 x 32 meter stor kvadratisk grøft. Det er anslått at over 1000 mennesker kan ha blitt gravlagt på det lille området.
• Tidlig Datering: To av gravene er C14-datert til første halvdel av 900-tallet, midt i vikingtiden. Dette er oppsiktsvekkende tidlig for kristen gravskikk i Norge.

Førkristen Historie: Hedenske Graver og Fester

Før kirkestedet ble etablert, var Faret et viktig førkristent område.

• Branngraver: Det ble funnet spor etter branngraver fra vikingtiden, trolig rester etter et større gravfelt. Fem gravhauger fra jernalderen er fremdeles bevart på Galgeholmen.
• Kokegroper fra Romertiden: Et stort antall kokegroper er datert til romertiden (Kristi fødsel til 350 e. Kr.). Slike store felt antas å være spor etter matlaging i forbindelse med spesielle samlinger eller rituelle fester, noe som understreker stedets sosiale og rituelle betydning over tid.

Kontinuitet og Storgården

Funnene tyder på at Faret var et sentralt sted med kontinuitet tilbake til eldre jernalder, og konturene av en storgård trer frem.

• Urnesspenne: En bronsespenne (Urnesspenne) datert til 1050-1120 ble funnet på kirkegården. Dette er et funn som ofte knyttes til enten kirker eller storgårder, og understøtter stedets betydning.
• Brynesteinhandel: Storgården kan ha hatt en sentral rolle i den omfattende brynesteinshandelen fra Eidsborg, støttet av funn av flere bryneemner under utgravningene.

Fra Hellig Sted til Rettersted

Kirkestedet og kirkegården gikk ut av bruk mellom 1370 og 1425. Deretter ble området knyttet til Galgeholmen, som var Skiens rettersted fra senmiddelalderen.

• Funnet av Henrettede: Tre graver fra ca. 1500 inneholdt halshogde individer, og fem hodeskaller ble funnet plassert i en halvsirkel ved kirkefundamentene. Dette antas å være henrettede forbrytere fra Galgeholmen.

Kilde: Telemark Fylkeskommune