Gorningen, Gea Norvegica Unesco Global Geopark

Om

Gorningen i Siljan er mer enn bare en vakker innsjø – den er et sentralt historisk landskap og en del av Gea Norvegica UNESCO Global Geopark. Utforsk et område som har vært en ryggrad for bygdesamfunnet i Telemark i over 10 000 år, fra tidlig bosetting til det stolte fløtermiljøet.

Geopark og tidlige bosetninger

• Gea Norvegica: Gorningen er en viktig del av Geoparken, som bevarer og formidler regionens unike geologiske og kulturhistoriske arv.
• Forhistorisk Aktivitet: Funn av boplasser langs Siljanvassdraget, som steinhakker fra yngre steinalder ved Austad og Holte, tyder på menneskelig aktivitet helt tilbake til 10 000 år siden.
• Bygda vokser frem:
  • Bronsealder: Tolv økser fra Holte-Kvisla indikerer stabil vinterbosetting fra bronsealderen.
  • Jordbruk: Pollenanalyser viser overgang til husdyrhold rundt 1800 f.Kr. Spor etter korndyrking ved Torsholt er datert til 440 e.Kr.
  • Tegn på Vekst: Funn som Røyser, Siljuhaugen og stokkebåten fra Lauv markerer et bygdesamfunn i stabil vekst frem til Svartedauden, da Siljan falt inn under Eidanger.

Fra tømmer til leilendingsbygd

• Økonomisk skifte: På 1500-tallet vokste tømmereksporten, men kongelige sagprivilegier og salg av skogen til Larvik Grevskap og Løvenskiold-Fossum på 1600-tallet reduserte utmarkens lokale verdi.
• Moholt Jernverk: Bønder og husmenn i dalen levde som leilendinger og betalte sin leie gjennom tjenester for Moholt jernverk, inkludert hogst, milebrenning og kølakjøring.
• Husmannsplassenes slutt: Rundt første verdenskrig måtte mange kjøpe eller forpakte bruket, og mange husmannsplasser forsvant, noe som markerte slutten på en æra.

Fløterhistorien: Siljans ryggrad

Gorningen spilte en nøkkelrolle i en av Norges mest intense skogs- og fløtehistorier:

• Tømmerrenna: Den historiske tømmerrenna mellom Gorningen og Lakssjø er et viktig monument over fløterhistorien som varte fra 1736 til 1969.
• Fritzøegodsets Navle: Formidable mengder tømmer fra Siljan og Mykle ble fløtet gjennom vassdraget, som utgjorde en økonomisk ryggrad for Fritzøegodset.
• Sterkt Skogsarbeidermiljø: Rundt 1910 var Siljan kjent for å ha et av landets sterkeste skogsarbeidermiljøer.
• Nasjonal Organisering: Slemdalstreiken i 1910 utfordret gamle mønstre og ble et nasjonalt symbol for organisering og lønnskamp, og la grunnlaget for utviklingen av det nasjonale fellesskapet i bygde-Norge.